I dagens artikkel om Gamle-Hokksund og dets eldre og tildels historiske bygninger,skal vi stifte nærmere bekjentskap på den såkalte Falchegården.

Den ligger i enden av Storgt vis a vis tidligere omtalt Hougsunds arresthus seinere kalt Ihlengården.

Det var i denne gården Hans Nielsen Hauge tilbragte en tid etter at ble arrestert av lensmann Jens Gram i 1804. Hauge  var siktet for overtredelsen av den såkalte konventikkelplakaten som forbød mindre private religiøse  sammenkomster utenfor den vanlige gudstjenesten.
Falchegårdens tilblivelse  og historie skriver seg ett all sannsynlighet helt tilbake til 1760

Den første eieren var Amund Andersen. Etter at Andersen hadde gården i ca 20 år.ble den overdratt til en kar fra Øvre Eiker ved navn  Ole Rasmussen  Leerberg. Dette skjedde den 21/3-1783.I skjøtet var det anført at det ikke var noen heftelser på eiendommen.

Ole Rasmussen Leerberg hadde gården i mange år. Det var først hans arvinger ved navn Peder Pedersen Stenberg og Ole Pedersen Harstad som forholdsvis kort tid etter overtagelsen solgte gården igjen.I skjøtet datert l9/3-1831 står det at arvingene solgte både hus,hage,tomt og et garverom for 150 spd. På den tida var l spd. Lik kr.4,00 .Ny eier ble garvemester Falch.

Og det er vel nå at vi har opphavet til det navnet huset fikk,nemlig Falchegården.

Thomas Bugge Falch som var hans fulle navn var poståpner og garver. I og  med at det i huset også var et rom benevnt som garverom, er det stor mulighet for at  Falch syslet med garverivirksomhet i all beskjedenhet

Man kan vel også trekke den slutning at det må ha vært flere virksomheter i bygningen.
Bl. a. kan forfatteren Bent Ek i Vestfossen fortelle at i utgave nr. 3 av Eikerbeskrivelsen gjengir han sine opplysninger om  at det første posthus i Eiker skulle hatt tilhold her.
Videre kan opplyses at det i sin tid også har vært et apotek her.Det fortelles forøvrig at  i dette apoteket kunne man få kjøpt bl.a. blodigler eller som de også ble kalt legeigler.

Enkelte mennesker hadde en klippetro på at disse skapninger kunne suge ut infisert blod.
Videre ble det første herredstyre som det ble kalt tidligere holdt i husets lokaler.Den dag i dag kan man se det rommet hvor møtet ble avviklet. Det skjedde den 3 januar l838.
Thomas Bugge Falch ble gift med Charlotte Severine Thuseng I 1840 fikk de sønnen Fredrik Emil og seinere døtrene Karen og Dorothea. Fredrik Emil ble gift med Elise Dorthea Møller.

De fikk datteren Marie Elisabeth. Hun ble så siden gift med Nils Petter Braathen som var født i 1842 Denne Nils Petter var sønn av Petter Braathen som var garver og gbr i Hokksund.
Petter Braathen var sønn av Nils Braathen som i 1810 kjøpte garveriet som da lå ved Hokksund  bru. Nåværende Hokksund Hotell.
Historien om dette garveriet er omtalt i en tidligere artikkel hvor undertegnede fortalt om garverieventyret i Hokksund.

I voksen alder startet Thomas B. Falch\s 2 døtre Karen og Dorothea  en egen landhandel i huset.Falchegården utviklet seg nemlig etter hvert til et samlingssted i enden av Storgt.
Bebyggelsen iDyngeområdet og  Gamle-Hokksund   vokste etter hvert.
Flere hus og mer mennesker gjorde sitt til at stedene utviklet seg rasket til å bli et livlig handels og håndverksområde.

En av arvingene etter Thomas Bugge Falch var bl. a. Torin Falch. Den 29/9-1866 solgte hun
 Falchegården til landhandler O. Fjerdingstad for kr. 7.500.
Han var eier av gården i 40 år. Iflg. tinglyst skjøte av 17/12-1906 ble gården overdratt til en annen landhandler nemlig J.H.Bølgen som overtok eiendommen for kr. 9.500
Rundt 1900 ble annen etasje i Falchegården leid bort til landmåler Aas som bodde der med sin kone og datter. I 1935 dukket det opp en kar i Hokksund ved navn Birger Moestue Huseby.

Årsaken til hans ankomst vites ikke.men han ble i et hvert fall boende i Hokksund.  Etter sigende var han ofte å se i Gamle-Hokksund. Det viste seg seinere at Huseby hadde et godt øye til  datteren til landmåler Aas. Det hele endte med giftermål og ekteparet kjøpte siden Falchegården.Da skriver vi år 1935.

I Falchegården ble det i sin tid bygget en bakerovn. Og det var slett ingen liten sådan.
Kapasiteten var ca 70 til 80 brød. Dette tyder jo på at omsetningen av brød og annen bakst har vært stort. Som tegningen viser var rommet hvor ovnen var plassert møblert med stoler og bord som tydet på at serveringskapasiteten slett ikke var liten . Legg ogsså merke til den gamle gode svartovnen som er med å gi rommet det lune og gammeldagse preg.
Etter at Birger M. Moestue falt bort.ble fru Huseby boende i huset så  lenge hund levde.
Hun døde forørig i 1999. Hennes arvinger solgte eiendommen samme året til ekteparet Lynn og Bjørn Th. Johansen.
I dag presenterer huset seg i en slik stand at besøkende som har hatt anledning til å ta det nærmere i øyesyn,kan konstantere at renoveringen både utvendig og innvendig har vært et.
blinkskudd.

Når du gjør din entre i Falchegården i dag vil du sikkert fornemme en eim av historisk sus.
Og det at du må bøye ditt hode ved passeringen av det lave inngangspartiet er med å fortelle om gamle dagers byggeskikk. Her er lavt under taket i alle rom vi passerer.
Det er med å skape en lun og spesiell atmosfære. Og det som er med å forsterke dette inntrykket er de gamle stilfulle møbler som de ulike rom inneholder.

Paneler og tapeter av  eldre dato preger hele huset. I dagens artikkel gjengis et bilde av en tapet som i sin tid preget et av rommene. Den skriver seg antakelig fra ca l760
Det viktigste  av alt er den nitidige renoveringen som har gjort at det opprinnelige innvendige utseende er gjenskapt .
Falchegården ligger i dag som et strålende bevis på hvorledes forståelse og pågangsmot kan gjøre sitt til at verdifulle skatter taes vare på både for nåtid og ettertid.

Fru Lynn Johansen kan fortelle at arealet rundt gården mens familien Huseby rådde grunnen.var en eneste store blomsterhage hvor planter og roser av mange slag fortalte sitt tydelige språk om faglig innsikt og omsorg.

Det er Lynn Johansens høyeste ønske at hagen også skal gjenskapes.slik at den i fremtiden også skal være med å kaste glans over området.

Undertegnede har i en tidligere artikkel om Gamle-Hokksund og Dynge etterlyst større tilgjengelighet for almenheten langs Dramselva mot Hellefoss.

Kan vi forvente at noe skjer med dette i nær framtid ?

Hans Bakken