I og med mine innlegg om forholdende i Dynge i tidligere tider er det nå kommet ønske fra flere lesere om litt historikk om skoleforholdende og ikke minst om gamle Haugsunds skole som den ble kalt i starten.

Den 23/1-1739 kom en forordning om et skolevesen i Norge.  Alle barn skulle gå på skole. De skulle først og fremst lære å lese. Men hvis foreldrene ønsket det, skulle barna også få undervisning i skriving og regning. Loven av 1739 møtte sterk motstand særlig hos bøndene. Fattigdommen var stor. Barna trengtes til hjelp på gårdene, og de mange småbruk ga liten avkastning. I tillegg kom den såkalte ”skoleskatten” og da ble det virkelig hardt for mange.

Men 2 år etter i 1741 kom det en ny forordning hvor menigheten i bygda skulle spille en sentral rolle. Presten, lensmannen og fogden sammen med de beste menn i lokalmiljøet skulle utarbeide et økonomisk grunnlag for skoledriften. Ja , da så det endelig ut til at allmennheten etter hvert aksepterte en nødvendig plan for barnas opplæring. 

Så i  1829 fulgte loven om allmueskolen på landet som innebar at det i i hvert prestegjeld skulle være minst en fast skole. I tillegg ble alle bruk og verrk som hadde minst 30 arbeidere pålagt  å holde en slik skole. Hvis ikke, ja da måtte en ta til takke med omgangsskole som det etter hvert ble mange av  Når  det gjaldt  opprettelsen av faste skoler lå  Øvre Eiker  i startfasen veldig godt an..

I og med skolens 250 års jubileum i 1989 ga skolevesenet ut en beretning hvor mangeårige skolemann og rektor Arne Raaness med en stor grad av stolthet kunne fortelle at Vestfossen faste skole var nr. 3 i landet. Den ble opprettet  i 1747. Som nr.2 i Buskerud ble Skotselven skole. Den ble opprettet 10 år seinere, nemlig i 1757.

Skolen i Skotselv var for øvrig en bruksskole under Hassel jernverk.

Tomta hvorpå Haugsunds skole ble  bygget ble kjøpt av Øvre Eiker komm. den 28/2-1886.

Tidligere eier av området var Eline Ellingsdatter Stenseth. Parsellen fikk navnet Skolepladsen.
 Ca.25 år etter viste det seg at det var nødvendig med en utvidelse av arealet og den 5/8-1914 overtok Øvre Eiker kommune nok en parsell av Burudløkken  som  området ble
 benevnt.Selger her var Kittil N. Ødegaard. I og med at det var nødvendig med et uthus og en leikeplass for barna var parsell nr. 2 et kjærkomment tilskudd.
Kittil N. Ødegaard var far til Anders Ødegaardsom etter sine foreldre drev et lite gårdsbruk som nabo til den såkalte Falchegården eller som noen kanskje kan huske gården til landmåler Aas som han i sin tid eide.

Det området som i dag benevnes som Ødegaardsjordet og som Anders Ødegaard arvet etter sin far, var et utmarksområde på flere dekar
Etter krigen ble stedet bebygd med en rekke bolighus og er med i dag og danne et idyllisk og koselig boområde med Dramselva som det naturlige midtpunkt.

Det var vis a vis dette området at Haugsunds skole ble bygget rundt 1886.

En kan ikke snakke om denne skolen uten å trekke fram en både kjent oog initiativrik dame ved navn  Maren Laugerud. Denne ugifte og ikke minst gløgge skapning ble født 5/12-1849
Hun var datter av Peder Johansen Laugerud oog hustru Marthe født Jahren.

Det at Maren Laugerud kom til å spille en sentral rolle i boområdet Dynge og nærliggende
områder , var at hun på et tidlig tidspunkt tok tak i et problem som gjorde seg gjeldende hos en rekke familier med barn i skolepliktig alder.
En del familier var nemlig opptatt av at deres barn burde delvis kunne både lese og skrive før de begynte i barneskolen Spesielt var de familier hvis økonomiske forhold var godeveldig ivrige til å få barna i såkalt førskole. Her så Maren Laugerud en mulighet til å gjøre en innsats og samtidig tjene noen penger til livets opphold.
Hun eide en tømmerbygning, n liten sådan som lå nederst mot Dramselva like i nærheten der hvor Ellen Fagerli Olsen startet sin landhandel rundt 1930

Da Ellen var 22 år startet hun sin egen forretning i huset til Hjørdis  Sandum er nåværende eier, og hor huset ligger på hjørnet Dyngegt  Hobbelstadgt.
I 1932 ble Ellen gift med Hilmar Olsen og like etter kjøpte de det huset som skulle bli den framtidige landhandel i Dyngegt. hvor Ellen Fagerli Olsen kom til å spille en sentral rolle i
dette miljøet .

Et av rommene i denne tømmerbygningen til Maren ble innredet til en slags skolestue hvor hun bl.a. ved hjelp av bakstefjeler brukte disse som sitteunderlag for å få flest mulig sitteplasser. Undervisningen skjedde noentimer hver gang 2-3 dager pr-. uke.

En kan vel si at Maren Laugeruds utspill som lærer i denne førskolen var både dristig og vellykket

Uten faglig utdannelse eller pedagogisk opplæring tok hun på seg oppgaven . og historien kan fortelle at hun skjøttet sin oppgave godt og klarte å opparbeide en god disiplin.
Maren Laugerud døde 27/3-1922 Hun ligger begravet sammen med sine foreldre på Haug kirkegård i Hokksund.

Haugsund skole startet oppmed 3 klasser.

I bygningen som bildet viser var det innrettet 3 klasserom og ett lærerværelse i 1 etasje. I annen etasje 3 værelser og kjøkken Det var også kjellere i bygningen.

I enden av tomta ble det  oppført et uthus hvor bl.a. skolens sløydsal fikk plass. Her sto høvelbenkene på rekke og rad og ventet på kommende utøvere . Bryggerhus og 2 vedskur hadde også sin plass her.

Utedoen for lærerpersonalet og elevene fikk plass i et særskilt bygg tett ved.
De som underviste ved skolen i kortere eller lengre tid var bl.a.
Torvald Torgersen. Han var sønn av Hilda Olsen som også var lærer ved skolen mesteparten av sitt yrkesaktive liv.

En annen kjent og markert lærer var Rogndokken som det sto stor respekt av og som var både myndig , streng og formell. Hans daglige arbeidsantrekk  på skolen den tid var svarte bukser og sid jakke nærmest en jackett

Han likte ingen uregelmessigheter av noe slag. 86 årige kunstmaler Erling Mody Fladås kan bl.a. fortelle fra en episode hvor en av elevene hadde stengt Rogndokken inne på utedoen.
I  forsøket om å få åpnet døra ,la han hele sin tyngde på denne  I mellomtiden så en av elevene sitt snitt til å hekte av kroken på døra , og da Rogndokken nok en gang la hele sin tyngde på dørpartiet , landet han paddeflat på marka. Kollektiv straff !   Hele klassen fikk sitte igjen på skolen til langt ut på ettermiddagen.

Det dukket etter hvert et lærerektepar opp ved skolen som hette Sveinsson. Kona Anne  og hennes mann overtok en del av vikariatene når det var nødvendig.
Siden fulgte  Dagny og Alf Røgeberg . Deres virke ble  imidlertid av kort varighet, i det de
overtok lærergjerningen ved  Borge skole i Skotselv.

Selma Engeset født Hareide ble ansatt som lærer ved skolen i 1932 og var der til oppnådd
aldersgrense

2 lærere som etter hvert ble godt kjent i Hokksund var Halvor Brennhovd og Knut Mugås.
Brennhovd var særlig kjent for sin dyktighet på orgel og en mester til å få elevene til å lære og synge barnesanger .
Mugås var kjent for sin evne til å fange elevenes oppmerksamhet og levendiggjøre stoffet
Han var en rettskaffen og pliktoppfyllende pedagog selv om han fra tid til annen måtte  la 
Mester Erik suse over kateteret.
Titt og ofte formante han sine elever til å være lovlydige og snille ikke bare mot hverandre, men også til han som lærer. Hvis det skjedde ville elevene oppleve en lærer som var både blid og forståelsesfull.

I 1920 kom en ny skolelov for Øvre Eiker som bl.a. bestemte at kommunen skulle inndeles i 22 skolekretser, og at det skulle innføres et minstekrav i alle fag og på alle trinn.
Planen tok også sikte på å innføre legemlig  straff  ved  skolene. Men det var  5 skoler som det ikke skulle gjøres gjeldende for. Deriblant  var da Haugsund skole.
Sommeren 1962 brant uthuset ved skolen. Formannskapet bestemte da at det bye uthuset skulle bygges på et mer hensiktsmessig sted på tomta for derved å utnytte bestående areal bedre Midler til bygget skulle taes av brannforsikringssummen som var stipulert til kr.  11000,00.

Da annen verdenskrig nærmet seg, viste det seg etter hvert at skolen ikke holdt mål på en rekke punkter. Riktignok var 6 klasser etablert,men noen ytterligere utvidelse var ikke mulig.
Det ble derfor snart aktuelt å se seg om etter andre undervisningssteder. valget falt på Arbeidern vis a vis Tingstua , samt et lokale i Hellefossvn. som tilhørte Hokksund
Sanitetsforening

Etter krigens slutt i mai 11945 ble planene om en ny barneskole igjen bragt på bane.
Tomt til skolen ble naturlig nok et sentralt emne og diskusjonen ikke minst blant politikerne var både høylydt og intens.

Tilslutt falt valget på Lerberg nærmere bestemt på en parsell under Hobbelstad søndre.

En ny barneskole sto ferdig i 1953. Og det var på høy tid. Skolen ble ganske raskt fylt opp og elevantallet steg etter hvert til over 400. Allerede i l972 var det nødvendig med en utvidelse og som nr. 2 kom nok en i 1994.

Men hvorledes ble det da med den gamle  Haugsund skole?  Den ble ganske snart ombygget til leiligheter som ble bortleid. Dette var tilfelle i flere år, og mange er de leietakere som har vandret ut og inn av disse leilighetene. Det meste triste ved forholdet er at vedlikeholdet av bygningen har vært forsømt. På slutten så bygningen ut som ei rønne hvor rutene var knust og vindusrammene var revet ut. Store treplater ble spikret for vindusåpningene som var det siste Kommunen gjorde før de tilslutt la eiendommen ut for salg.

I dag har kjøper renovert eiendommen og 4 leiligheter tilbys nå til salg for kr, 1,5 millioner pr. stk.

Kommentarer ikke nødvendig.

Hans  Bakken