I  dagens artikkel om  Gamle-Hokksund  og Dynge tar jeg en avstikker til Lerbergområdet hvor riksvei 283  til Drammen og riksveg 35 til Modum møtes.

I nyere tid,men før rundkjøringens nærvær.var flaskehalsen Lerbergkrysset mange bilisters problembarn. Spesielt når hjemtrafikken på de store utfartshelger skulle avvikles-.
På grunn av kødannelser i krysset benyttet mange bilister andre veger ,og da fikk de nærliggende boområder all  biltrafikken.
Tilslutt måtte politiet inn i bildet for å løse  floken.

I  eldre tid var  Lerbergområdet en stille og fredet plett nær sagt et utdødd område hvor bare bondegårder og duvende kornåkre  fortalt e  sitt  tydelige språk.

Idag  er stedet selv e knutepunktet hvor da riksveiene møtes og hvor avkjøringen til HOKKSUND   sentrum skjer  og med fortsettelse til Europaveg 134.
Biltrafikken via dette krysset er stor.

Det forteller disse tall :
Lerberg – Eikerstua målt i 2002  9050 biler pr. døgn . Lerberg – Hokksund  bru  8400 og tar vi med Brugt. I Hokksund passerer 10750 biler pr. døgn.

Men tilbake til Lerberg . Det var først rundt 1866  at det  ble noe virksomhet i dette området.

Da sto nemlig Haugsunds distriktsfængsel klar til  å ta i mot de første soningsfangene
En lov fra 1857 påla en rekke kommuner å skaffe tilveie høvelige lokaler for et fengsel som staten mente burde ligge i Hokksund.. Et bidrag fra staten skulle  være grunnlaget for byggingen.
 
Lerberg ble valgt. Iflg.denne loven av 1857 skulle det på landsbasis bygges 56 distriktsfengsler og 162 hjelpefengsler. Disse skulle være  hovedsaklig være innrettet med eneceller. Øvre  Eiker kommune skaffet da tomt på Lerberg  en parsell under Hobbelstad søndre.

Bygget hadde da det sto ferdig 16 eneceller, 2 store rom hvor det var plass til 3 innsatte  i  hvert rom.,samt 2 rom i reserve. Ialt 24 fangeplasser.

I dette fengselet skulle både straff-fanger og varetektsfanger sone sin straff.Fangevokteren eller slutteren som han også ble kalt. bodde i samme byggHva var så årsaken til at nettopp Øvre Eiker  fikk denne etaten..Det viste seg nemlig etter hvert at fengslene  i Drammen og  Kongsberg fikk plassmangel.

Da  pekte vel kanskje Hokksund seg ut som et sentral sted  for et slikt bygg. Parallelt med planleggingen av den storstilte utbygging av fengselsvesenet foregikk det både korrespondanse og forhandlinger om en sidelinje til Kongsberg fra den daværende jernbanestrekning Drammen –Randsfjord.

Den 21/9-1864 sendte Kongsberg Formannskap et brev til departementet om samme sak og fikk positivt svar den  27/5-1865 nemlig med kgl. Resolusjon av samme dato.