Etter at vi ved lov av 14/1-1837 fikk kommunalt sjølstyre., og at vi samtidig fikk formannskapsloven som trådte i kraft den 1/1-1838, var det virkelig nødvendig at Ø.E. kommune fikk sitt eget hus. I sitt møte 4/7-1838besluttet formannskapet å bygge Tingstuen som ble navnet den gangen.. I samme møte ble det framlagt en tegning av bygningen  som den nedsatte komiteen godt kunne tenke seg ble bygget. Dette sluttet formannskapet seg 
enstemmig til. Den valgte byggekomiteen ble bestående av Borger Hoen, Erik Ager, Simen Berg, John  N. Aas og Hans Paulsen.
Den sentrale tomta hvorpå kommunens hus skulle bygges var opprinnelig eid av 
P. Larsen. Tomta ble betalt med 200 spd.
Etter at anbudene ble vurdert, fikk Petter Andreas Elster fra Fiskum  antatt sitt og arbeidet overlatt han. Elster ble  siden sjef for Trelasthandlernes Landsforbund.
Snekker Krf. Torgersen fikk i oppdrag å lage dører og vinduer . Da det samtidig skulle bygges uthusbygninger, fikk Torgersen også dette oppdraget.
Høsten 1840 sto Tingstuen ferdig. Regnskapet viste at hele arbeidet kom på 1500 spd.
Opprinnelig var bygningen oppsatt av tømmer. Det var nenmlig vanlig på den tid. De hus som etter hvert ble bygget i  Gamle-Hokksund og spesielt i Dynge, var som regel for ikke å se nesten alltid tømmerbygninger Men det gikk ikke mer enn ca. 7 år før det kom  en anmodning om å klæ bygningen med panel. Som en naturlig konsekvens av det måtte også huset males
Det viste seg etter hvert og spesielt i seinere tid at fler og fler av de gamle tømmerbygningene av ulik type fikk bordkledning. Og ikke nok med det.. Det gikk heller ikke lang tid før en ny type vinduer også begynte å prege husene i Gamle-Hokksund og Dynge.
Da Tingstuen sto ferdig, ruvet denne bygningen  godt opp i Storgt med sin lengde på 22 m og en bredde på ca. 8,5 m. Utgiftene til dette huset ble dekket av midler fra det såkalte bygdemagasinet .Disse bygdemagasinene ble opprettet i 1775 for å sikre bygdenes befolkning  mot kornnød. I løpet av 50 til 60 år var det blitt ca 250 magasiner i landet. Men dette var ingen god løsning på sikt. Kornet ble ofte liggende for lenge på lager og ble ødelagt.
Den 15/2-1841 ble bygdemagasinet i Øvre Eiker foreslått opphevet etter  et innspill fra kommunestyrerepresentant John R. Aas hvor han foreslo at magasinets fond skulle overføres til den da kalte Egers Sparebank. Men dette forslaget fikk ikke flertall den gangen.
Men Egers prøvesparebank ble snart en realitet. 6/10-1842 var det klart og banken startet sin virksomhet i Tingstuen straks.
Rettsapparatet fikk også nødvendig plass til rettslokale med vente og oppholdsrom.
Sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal  på denne tida var  Georg Peter Rasch som var født 17/l-1795 i Kristiania. Han var sorenskriver fram til 1853. Han ble etterfulgt av Christian Rasmus Hansson født 23/5-1807  også i Kristiania. Han døde 9/12-1872 under sitt arbeid i sorenskrivergården Lerberg i Hokksund . I minneordene etter Hansson skrev  Christiania Aftenblad at han var en av vårt lands mest begavede og dyktigste embedsmenn.
Øvre Eiker formannskap startet også nå opp med sine møter i Tingstuen.I hovedbygningen hvor banken holdt til .ble det innredet et ildfast hvelv.
I 1920 ble 2 .etasje i bygningen omgjort til familiebolig, i det det måttes skaffes husrom til driftsbestyreren ved Ø.E. kommunale El.verk. Imidlertid fratrådte han sitt embete kort tid etter,og leiligheten ble da stilt til disposisjon for daværende distriktslege  dr. Lundevall.
Etter omgjøringen fikk 2 . etasjen 6 rom ,kjøkken.spiskammer samt bad og w.c. Rommene vendte ut mot  solsida og Dramselva. Et både tidsmessig og solrikt bosted med balkong.
I loftsetasjen ble det innredet et tørkerom og en kvistleilighet.
I uthusbygningen som sto klar i 1840,ble det siden innredet til dobbel garasje, 2 vedskur, bryggerhus og utedo.
Følgende familier har gjennom lengre tid bebodd denne 2 .etasjen :
Dr. Birger Hovind, kommuneingeniør Trond Prytz og kommuneingeniør Tor Martin Johnsen
etasjen i bygningen inneholdt også 6 rom i starten. I og med at Ø.E. Tekniske etat også hadde tilhold her en tid, var det både hensiktsmessig og praktisk at komm. ing. bodde i huset.
Under den 2. verdenskrig ble kontorene i 1. etasje i Tingstuen  stilt til disposisjon for oppretting av en såkalt forsyningsnemd  som også etter hvert ble allminnelig over det ganske land.En av lederne for denne viktige funksjon var Robert Løvlid fra Vestfossen som sammen med en stab av medarbeidere hadde den vanskelige og kanskje mindre hyggelige oppgave å fordele de knappe forsyninger som var den gangen. Ordningen med rasjoneringskort  og løyver av ulikt slag står for de som husker det som et vondt minne om en tid en ikke ønsker igjen.
Etter krigen har Tingstua som  vi kaller den i dag  vært  leid av en rekke foreninger, organisasjoner og lag. Huset har fylt sin misjon.
I løpet av de siste 20 til 25 år har Eiker Kunstforening hovedsaklig vært den leietakeren som har rådd grunnen i huset. Ved sin leder og organisator Turid Fosshaug Stokke har Tingstua vært basen for en rekke kunstutstillinger. Fru Stokke ser med glede og stolthet tilbake på den første store  utstilling som ble arrangert i febr. 1982 da foreningen tok huset i besittelse.
Utstillingen den gang var arbeider av billedkunstneren Rolf  Nesch  som kom til Norge i 1933..En begivenhet som er med å skrive historie for Eiker Kunstforening.
                                                                       
Hans Bakken.