På den tid da den gamle Arbeidern ble bygget omkring 1897 var Gamle-Hokksund i ferd med å utvikle  seg til et mer virksomt  område. En rekke småhus dukket etter hvert opp og trafikken i Storgt viste markert øking. Forretninger av ulikt slag  etablerte seg fra tid til annen i gata, og det så ut til at dette lille lokalsamfunnet nå var i ferd med å utvikle en velstandsform som,ikke minst i større grad enn tidligere bedret småkårsfolkets hverdag Boområdet Dynge begynte også å komme godt etter både i folketall og småhus
Alt tydet på at den oppgang som synes å være på veg også ville komme elvefolket tilgode.
Byggingen av Haugsund Arbeiderforenings  første lokale var i seg sjøl en bragd. Det samhold og samarbeide som  preget dette arbeide la grunnlaget for en optimisme og pågangsmot som skulle komme arbeidsfolk til del .
Men hvorledes var det mulig for en liten og ubemidla frivillig forening å gå inn for et så stort prosjekt som dette så ut til å bli. Tanken og planer om å få et eget hus hadde vært  i diskusjonen blant medlemmer og sympatisører i mange år. Ideen om å starte innsamling av penger blant befolkningen,ble bragt på bane og i løpet av forholdsvis kort tid  kom de første kronene inn på bankboka.Det første innskuddet beløp seg til kr. 290,- Nå var det i gang
Seinere ble det både titt og ofte innbetalt penger på denne kontoen. Styret og  mange av medlemmene så nå for seg en glimrende anledning til å få mer fart på byggeplanene.En byggekomite kom derfor raskt på banen med Nils Larsen, Petter  Åsen. Anders Jensen,Horgen
og Olav Moe.

Tomtespørsmålet ble løst forholdsvis raskt. Det området som pekte seg ut som både sentralt og hensiktsmessig var eid av Hans Berg. Etter forhandlinger ble man enige om en sum stor
kr. 2100,- På denne tomta man var blitt enige om.sto det endel gamle bygninger. Man enes om at disse skulle inngå i prisen.Det byggekomiteen da  gjorde var at de solgte  disse på auksjon for kr. 300.-

Anders  Jensen Horgen som var medlem av byggekomiteen for dette foreningslokale , var en mann med stor omgangskrets og bred kontaktflate både politisk og forretningsmessig.
Haugsund arbeiderforening var  nemlig i starten ikke en politisk organisasjon med et sosialistisk syn som i dag.nei. det var en forening hvor mindre bemidlede menn kom sammen for å snakke oog diskutere om ting som rørte seg i tida.

Tilslutningen til foreningen i starten var upåklagelig i det over 100 medlemmer tilfløt i løpet av stiftelsesåret 1885.

Anders Jensen Horgen var den første i komiteen som klarte å stable på beina det lånet som var nødvendig for å komme i gang. Han hadde nemlig en meget god  forbindelse med Chrf.  Hornsrud i Modum som igjen var godt inne med  ulike kjente  personer deroppe.
Det gikk derfor ikke lenge for et lån på kr. 6000.- var et faktum-Dette lånet sammen med tidligere innsamlede midler,gjorde sitt til at styret vedtok enstemmig å gå videre i arbeidet med  byggingen.

Vi skriver nå 1896 og man ligger i startgropa  til for alvor å ta fatt på reisinga av et lenge etterlengtet bygg. Og i  1897 sto det  ferdig. Prislapp kr. 10.500,-

Det ble sandelig ikke noe lite bygg. Det viste seg etter hvert at huset var det største forsamlingslokale i Hokksund i lang tid. Naturlkig nok ble lokalet ofte brukt til tallrike arrangements av ulikt slag som dansetilstelninger ,revyer og møter arrangert av tallrike lag og foreninger som etter hvert dukket opp i Hokksund og omegn.

Styret var oppttatt av at driften skulle gå med overskudd eller i balanse. Dette var ikke alltid like lett. Da var det  et glimrende forslag som dukket opp.Vi søker om kinodrift.

Driften av huset hadde da vært i gang i over 20 år  og  var blitt et viktig samlingssted.
I 1920 kom så tillatelsen. Nytt lån.nye utgifter og forpliktelser. Men dette måtte realiseres,og da det hele var startklart,viste  overslaget at utgiftene var kommet opp i kr. 8.000.-
Det viste seg imidlertid at kinodrift hadde vært et lykkelig valg. Huset økonomi viste at driften gikk med  overskudd og regnskapet ved årets slutt  var så gunstigat man til og med delte  ut bidrag etter søknad fra  organisasjoner som drev  veledig virksomhet
Foreningen  hadde tidligere etablert et bibliotek takket være tildels  gaver av bøker samt kjøp av samme etter  overskudd på diverse arrangements over flere år
Etter en tid ble biblioteket lagt ned og samtlige av de bøkene som da befant seg der.ble overført til kommunens bibliotek..

Da kinodriften startet var det kun stumfilmen som rådde markedet.Det var først i 1933 at lydfilmen gjorde sitt inntog. Da var det også nødvendig  med noe fornyelse av utstyr bl.a. nok en kinomaskin for å vise filmer uten pause.
Men så skjedde katastrofen. Den 3. april 1938 sto  plutselig huset i full fyr. Flammehavet kunne sees på lang avstand. Det  lykkes ikke  å  begrense ilden og Hokksund største bygning brant ned til grunnen.

En samlet arbeiderforening var etter dette klar i sin  strategi. Nytt  bygg skulle å måtte reises snarest mulig. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse og arkitektfirmaet Rinnan og Tveten i Oslo vant med sitt utkast.

En av de aktive medlemmene i foreningen som også var byggmester nemlig Karl Nilsen, fikk i oppdrag å utføre byggearbeidet. Allerede den 14 august l939 ble det innkalt til styremøte i nye omgivelser. Spørr om gleden var stor. Og til og med et bygg med  en spesiell og moderne utforming måtte jo bare vekke oppsikt og glede.
I tillegg til nybygget ,kunne også foreningen glede seg over  at Arbeiderpartiet på  Øvre Eiker
hadde ved valget sikret seg flertallet i  kommunestyret.
Men gleden varte ikke lenge.   9. april 1940 opprant med tysk okkupasjon. I sept. samme år ble all foreningsvirksomhet innstilt. Omtenksomme tillitsmenn og medlemmer hadde  heldigvis  sørget for å gjemme unna verdifulle gjenstander og protokoller. slik at disse i falt i tyskernes klør. En vond tid var i ferd med å velte innover oss.

I 1985 feiret  Hokksund Arbeiderfoening sitt 100 års jubileum. Den første formann var Anders  Torgersen som virket fram til 1892. .Disse ble i sin tid æresmedlemmer :
Karl Nilsen . Hans  Torgersen . August Holst . og Oskar Kaas.

Det har i etterkrigstida., spesielt i seinere år  vært vanskelig ikke bare å
drive politisk virksomhet,men også den forretningsmessige delen  vedr. driften av eiendommen.
Det var  derfor nødvendig å ta opp med Ø. E. kommune om en mulig overtagelse av eiendommen. Dette førte da fram. Og den 1. jan 1986  ble gården overført til kommunen med en pantegjeld på   kun. Kr. 180.000.-
Eiendommen var fullverdiforsikret for kr. 4.045.100.-

Grunnen til gjelden var at man i 1985 måtte installere en ny elektrokjele. slik at lokalet kunne varmes opp med både strøm og olje
.
Det som var foreningens ønske ved overtagelsen av  gården . var at den så snart som mulig  kunne stå fram som et kulturhus i Øvre Eiker. Når det er sagt.vil en minne om at avdøde og tidligere ordfører Knut Berglia i sin tid mens har var formann i kultustyret i  kommunen. la fram et forslag  om ombygging av  huset  bilagt med skisser og detaljert utforming  av forholdene innvendig. slik at det skulle bl. a tjene som et kulturbygg .

Kan vi håpe at noen tar saken opp igjen ?
 

Hans Bakken