I dag følger sannsynligvis den siste artiklen fra min hånd om Gamle-Hokksund og Dynge
Ialt har da 20 avisinnlegg tatt for seg  forholdende på disse stedene.hvor jeg da etter beste evne har forsøkt å skildre boforhold,levesett og ikke minst det enkelte menneske på godt og vondt.
På 1700 tallet begynte de små tømmerbygninger etter hvert å komme på plass. Kanskje i første rekke mot Dramselva som for mange mennesker var den ideelle boplasshvor de i lune
Sommerkvelder kunne nye laksens vaking og hvor solstrålene kastet sine glitrende stråler
Over vannflaten
 
Men det var ingen luksustilværelse  materielt sett.Riktignok var laksen å finne på middagsbordet både titt og ofte og etter hvert bidro også jorda til å gi disse beboerne nødvendig tilskudd til å holde liv i elvefolket som da innbyggerne i Dynge ofte ble kalt.

De som fra a tid til annen slo seg ned i Dynge.fikk ikke den gangen kjøpt tomte
ne de ville  bygge på.Grunneierne ville i de fleste tilfeller kun bygsle og selvom avgiften den gang var beskjeden,ble det også en årlig avgift.
I dagens artikkel har jeg  tatt med fotos fra en slik avgiftsbok fra 1700 tallet hvor en kan finne de ulike beløp som ble betalt, hvis da gjengivelsen er god nok.
Boka er utlånt av Inger og Arna Skretteberg i Dynge.

I foregående artikkel var jeg innom de områder som fra 1918 var eid av  Anders K. Ødegaard. Blant annet Ødegaardsgården eller som den seinere ble kalt : Steengården
Den lå i sin tid ved siden av det gamle Hokksund Samvirkelag avd. l.

I annen etasje i denne gården lå den etter hvert så omtalte Ødegaardssalen hvor gjøglere og omreisende kunstnere av ulikt slag var hyppige gjester.Her ble det også arrangert dansetilstelninger.danseopptredner og ikke minst tryllekunstnere. Spesieltvar disse kjærkomne
Underholdere.Men ikke nok med det. En gang var salen innredet til et dyremenasjeri hvor bl.a. apekatter svingte seg i oppsatte stenger og tauer. En enslig krkodille på ca 1,5 m beveget seg  dovent i manesjen og i tillegg dukket det en  kvelerslange. Men i et ubevoktet øyeblikk så den sitt snitt til å undslippe fangenskapet til publikums store forskrekkelse.
Slanger var og ble borte.Det er kunstmaler Erling Mody Fladaas som forteller dette  og legger til at skjelettet til denne slangen dukket først opp etter renoveringen av  bygningen.Den hadde søkt tilflukt bak noen panelbord i veggen og sultet ihjel.

Det var den første og eneste gangen et dyremenasjeri besøkte Ødegaardssalen.
Denne salen ble også flittig brukt av de mange lag og foreninger som etter hvert dukket opp i
Hokksund.Basarer var det mye av ,og med det fulgte også skytterbane hvor det ble brukt luftgevær.

Samme 86 årige Erling M. Fladaas kan også fortelle en episode fra en slik basarkveld
En nokså bedugget kjent person hadde gjort sin entre en kveld  Han opptrådte både brysk og ufin og et par håndfaste karer i salen fikk i oppdrag å få denne karen ut av huset.
En av  dem var tilfeldigvis Erling ,s far  Emil som var både stor og kraftig ,  samt en tidligere kjent fotballspiller som gikk under navnet Dukkern bedre kjent som Thorleif Andersen i Stryken i Hokksund

Men saken ble ikke enkel.Nevnte beduggede person var en tungvekter. I kampens hete ble mannen sittende fast i dørpartiet. En observant person opptrinnet,grepluftgeværet og sendte en salve i  mannens bakstuss. Luftpila hadde den ønskede virkning og med et vræl gikk karen i dørken. Hva som hendte etterpå forteller historien ikke noe om.
I Steengården forøvrig var det forretning.kafe`,friserforretning og ikke minst et skjenkested.

Fra tid til annen ble det også utkjempet noen drablige slåsskamper både i og utenfor denne leiegården.Utenbygs kranglefanter så ofte sitt snitt til å skape bråk og la spesielt an på å vireke provoserende i sin opptreden

På folkemunne gikk det en historie som sikkert endel mennesker kjenner igjen.
Hvis det en lørdagskveld ikke hadde vært en slåsskamp eller annen urolighet  utenfor Ødegaardsgården,ja da hadde det ikke vært noe moro.

Omkring 1930 kjøpte Konrad Steen og hustru Karoline denne gården. Konrad var født 29/5-1875 og ble i voksen alder gårdbruker.Kona så dagens lys 27/12-1881
Konrads helse ble etter hvert nokså redusert slik at han måtte avvikle gårdsdriften.
Kjøpet av gården var vel en bevisst handling slik at han slapp de tunge løft han måtte utføre som gårdbruker. Etter kjøpet ble det fra familiens hånd utført både maling og nødvendige reparasjoner. Konrad døde 27/8-1940

Etter hvert flyttet fler og fler familier inn i gården som nå hadde fått et mer tiltalende utseende.Da ll leiligheter var tatt i bruk ,var hele 11 familier innlosjert.
Nåvar det hovedsaklig familiene Steen som var leietakere  og det var ikke mer enn naturlig at gården gikk under navnet Steengården

Men den 7/7-1950 skjedde katastrofen.Hele den store vinkelgården brant ned til grunnen.
Flammehavet var så stort at at det såes over hele Eiker og mere til. Foilk fra både nærliggende og omkringliggende steder strømmet til da de været en storbrann.,og det ble det.

Leiegården ble ikke bygget opp igjen.Derimot ble det noe seinere bygget en mindre leiegård
som ble plassert mot innfartsveien til Gamle-Hokksund og Dynge.
Den har fått betegnelsen  Plassen l.

Den nye leiegården ble påbegynt oppsatt i 1951 og hele bygget fullført i løpet av l954
Eier enkefru Karoline Steen døde 12/3-1960 Hun ligger begravet på familiegravstedet til
Steen på Haug kirkegård i Hokksund

Hans Bakken