Undertegnede har i en tidligere artikkeI i denne avis skrevet om Haugsund Arresthus, også kalt Ihlengården hvor det i sin tid ble drevet en skysstasjon.
Gården jeg i dag skal dvele litt ved er Østerudgården som ligger vegg i vegg med den gamle lensmannsgården omtalt i et tidligere innlegg.

Østerudgården ble i slutten av 1800 innredet som skysstasjon i tillegg til jordbrukseiendommen hvor det var ansatt en gårdsgutt og skysskarl for stell av hester og gårdsbruk. Det viste seg etter hvert at langveisfarende fra ulike deler av landet overnattet her for å bringe sine varer til sentrale markeder på Østlandet og samtidig gjøre innkjøp av varer de trengte.

Oluf og Grete Østerud drev denne skysstasjonen i mange år. De hadde en datter, Inga. Den 23. desember 1910 gikk det store raset på Sanden hvor en rekke mennesker mistet alt de eide. En del av disse fikk overnattingsmuligheter for en kortere tid på den¬ne stasjonen. Datteren Inga kunne også fortelle at en gang, antakelig i 1904, hadde Bjørnstjerne Bjørnson overnattet i skysstasjanen på vei til Christiania.
Han var nemlig full av beundring for denne mannen som hun så opp til for hans vesen og opptreden, som etter hennes mening var en mann verdig. Dessu¬ten hadde han også i 1903 blitt tildelt Nobels litteraturpris.

I 1912 brant gården, og to hus like ved ble også flammenes rov.
Østerudgården ble gjenoppbygd samme sted og datteren Inga overtok. Hun ble så gift med Andreas Nilsen som var bosatt i nabolaget.

Etter denne tid ble det ikke drevet noen skysstasjon men leilighetene i nybygget ble leid ut til boligsøkende. Inga og Andreas Nilsen var etter det nære naboer, og kjentfolk kan fortelle at
de var personer som satte seg i respekt ved sin dominerende opptreden.

Inga var vel den som gjorde seg mest gjeldende. Det gikk derfor ikke lang tid før hun fikk tilnavnet «Dronninga», og i kjølvannet av dette fikk snart mannen Andreas tilnavnet «Kongen». Nå kunne også nære naboer fortelle at forholdet mellom ektefellene ikke alltid var det beste, for høylytt munnhuggeri kunne høres titt og ofte.

Det hendte sogar at enkelte kjøkkenredskaper fant vindusveien til stor forskrekkelse for naboer og forbipasserende.

Hans Bakken